Oscars vei fra FPN til VM

Han var blant de aller første spillerne som startet hos oss i FPN, og var med på faste økter i mange år.

At han endte opp på det aller øverste nivået internasjonalt, overrasker oss ikke det minste. Vi så tidlig at han hadde noe eget.

Det gjorde Ståle Solbakken også. Landslagssjefen forteller i denne filmen om første gang han så Oscar spille.

▶ Se Ståle Solbakken fortelle sitt første møte med Oscar som gutt

Men hva var det egentlig som gjorde ham så god? Svaret er enklere enn de fleste tror — og det er noe spilleren din kan ta med seg.

Løkka han aldri vokste fra seg

Etter at landslaget reiste til USA, har flere medier meldt det samme: når øktene er over, blir Oscar og noen av de andre unggutta igjen på banen og leker videre med ballen.

Det er den samme løkkefotballen han tok med seg fra Tåsen og Kringsjå i barneårene.

For det var slik det begynte. Etter skoletid bar det rett ut, og der gikk småbanespill, tre mot tre og fire mot fire i timevis, nesten hver eneste dag.

Dette var ikke organiserte økter med kjegler og øvelsesbank, men en jevn strøm av kamper og nye påfunn sammen med venner — med ballen som det naturlige midtpunktet.

Detaljene vi jobbet med

Parallelt med all leken fikk Oscar etter hvert et mer strukturert tilbud, både gjennom Lyn og hos oss i FPN.

Der jobbet vi den gangen, akkurat som vi gjør nå, med detaljene som videreutvikler basisferdighetene for en spiller: førstetouch, orientering, og de små justeringene som gjør at ballen sitter litt bedre og litt raskere.

Oscar har selv pekt på hva som formet ham. Den tekniske tryggheten, kreativiteten og evnen til å finne løsninger i trangt rom, er utviklet av mye spill på små flater. Både løkkefotball med venner, og organisert trening.

Det ene ga ham mengden, og det andre ga retningen.

Det er samspillet mellom de to vi har trua på, og som vi ser gå igjen hos spillere som tar steget videre.

Hva du kan gjøre

Ikke alle ender opp i Premier League og VM, og det er heller ikke poenget.

Men mønsteret bak Oscars utvikling går igjen hos mange av spillerne vi ser komme langt.

Det handler om time etter time med spontan fotball i nærmiljøet, om trygge voksne som heier mer enn de styrer, og om et faglig tilbud som hjelper spilleren videre på riktig tidspunkt.

Oscar fikk alle tre delene. Først løkka på egne premisser, så strukturen lagt forsiktig oppå.

Ser du mønsteret?

For deg som forelder betyr det noen ganske konkrete ting.

La spilleren din spille mye også når ingen organiserer det — en ball, en liten flate og noen kompiser gir massevis av touch helt på egen hånd.

Den frie leken og den strukturerte treningen drar i samme retning. Begge gir touch, og begge skal være gøy nok til at spilleren har lyst til å gå ut igjen i morgen.

Tre råd fra Oscar

Det første rådet er kanskje det mest opplagte: vær så mye på banen som mulig, og ha det først og fremst moro.

De to neste er litt mer overraskende.

Oscar oppfordrer deg til å ta en pause når du faktisk kjenner at du trenger det, framfor å presse på for enhver pris.

Den som tar seg en pause i ny og ne, holder lysten oppe mye lenger enn den som tvinger seg gjennom hver eneste økt.

Og det siste: Oscar skulle ønske han hadde brukt litt mer tid på det han selv så på som en svakhet — for eksempel å skyte med høyrefoten.

Du hører ham fortelle om dette selv i filmen under:

▶ Oscar Bobbs råd til unge spillere

Vi i FPN er stolte av å ha vært en del av Oscars historie, helt fra de første øktene og fram til VM-troppen.

Nå heier vi på ham. Han har en x-faktor som kan bli avgjørende for Norge, enten han starter eller kommer innpå underveis.

Lykke til, Oscar!

Vi sees på økt!

Hilsen

Danny og Kim-David

Fotballprogresjon Norge