Slik trente en 13-åring som ble proff

Spilleren heter Jacob Hanstad. Han er i dag 23 år og spiller for Stabæk i OBOS-ligaen, og har tidligere spilt for Fredrikstad og Sandefjord i Eliteserien.

Hver eneste trening har blitt nøye dokumentert fra 2016 til i dag.

Artikkelen tar for seg året 2016 i detalj, for å forsøke å finne ut av hva som faktisk kreves for å bli toppspiller.

Noe liknende har aldri blitt dokumentert på samme nivået noensinne, og gir en unikt innblikk i treningshverdagen til en kommende proff i 13 års-alderen.

Her er funnene:

733 timer fordelt på syv aktiviteter

I 2016 brukte Jacob 733 timer på fotballrelatert aktivitet.

Det tilsvarer omtrent to timer hver eneste dag, hele året.

Slik var de fordelt:

Klubbtrening: 196 timer

Privat fotballakademi (FPN): 110 timer

Kamper: 84 timer

Egentrening med venner: 78 timer

Egentrening alene: 79 timer

Annen fysisk trening (styrke, kondisjon, langrenn): 99 timer

Kroppsøving og fotball i skolegården: 87 timer

Det første som slår oss er hvor bredt det er. Klubblaget er den største enkeltaktiviteten, men under en tredjedel av totalen. Resten er en miks av strukturert trening og helt fri lek.

Det andre er hvor stor del FPN utgjorde av hverdagen. 110 timer over ett år tilsvarer over to timer i uka. Hver eneste uke. Gjennom hele året.

Hva en FPN-økt besto av

Forskerne beskriver FPN-øktene grundig i artikkelen. Det vi gjør i dag baserer seg fortsatt på de samme prinsippene.

Hver økt varte 75 minutter. Fire til fem spillere på en liten bane med én trener tett på.

Oppvarmingen handlet om å få så mange ballberøringer som mulig - det vi kaller 1000 touch.

Hver økt hadde tre komponenter:

Scanning og oversikt

Beslutningstaking med og uten ball

Teknisk utførelse

Et annet poeng forskerne trekker frem: nesten alle på Jacobs klubblag gikk på private fotballakademier som 11-12-åringer. Da de fleste sluttet i 13-14-årsalderen, fortsatte Jacob - fordi han syntes det var gøy og fordi det utviklet ham.

Det forskerne ble mest overrasket over

Den teoretiske rammen i artikkelen handler om to typer trening som tradisjonelt har blitt sett som motsetninger.

På den ene siden står deliberate practice. Strukturert trening med trener, klare mål, fokus på spesifikke svakheter, høy konsentrasjon.

På den andre siden står deliberate play. Fri lek der spillerne bestemmer reglene selv, primært drevet av glede.

Når forskerne går gjennom Jacobs år, er skillet mye mindre tydelig enn man skulle tro.

Når Jacob trente alene, uten trener og uten plan fra noen andre, gjorde han 24 forskjellige øvelser fordelt på 83 økter gjennom året. Han jobbet repetitivt med pasninger mot vegg, skudd, dribling og mottak. Han identifiserte sine egne svakheter og trente målrettet på dem.

Da Jacob spilte med venner, helt på egne premisser, observerte hovedtreneren ofte fra kontoret sitt. Han ble overrasket over intensiteten. Som han sier i artikkelen: disse guttene trengte ingen voksne på sidelinjen for å jobbe hardt.

Samtidig hadde de strukturerte klubbøktene mye smålagsspill, lek og latter.

Forskerne konkluderer med at det ikke handler om alvor mot moro. Det handler om en glidende skala der de beste spillerne har mye av begge.

Hva foreldre kan ta med seg

Det er miksen som teller.

Klubblaget alene hadde ikke holdt for å utvikle Jacob på dette nivået. FPN alene hadde heller ikke holdt. Egentrening alene hadde ikke holdt.

Det var summen som ga ham 733 timer å vokse av.

Egentrening kan være målrettet.

Mange tenker på egentrening som “Ute og leke med ballen”. Det Jacob gjorde alene var noe annet. Det var systematisk arbeid på spesifikke ferdigheter, uten at noen ba ham om det. Før skolen. Før og etter lagtreninger.

Egentrening fungerer best når det har litt retning. Tre-fire øvelser man bryr seg om og gjentar jevnlig slår 3 timer uten kvalitet.

Det er samme prinsipper vi følger i våre PT økter.

Jacob er en av FPNs mest aktive spillere gjennom tidene.

Mange i Jacobs kull sluttet på akademi i 13-14-årsalderen. Han ble værende, og har hatt mange økter i voksen alder, siden hans første fotballskole i 2011.

Til slutt

Vi får sjelden så grundig dokumentasjon på hva en proffspiller faktisk gjorde i ung alder. Mesteparten av all forskning på dette feltet handler om voksne spillere som prøver å huske tilbake.

Her er det 365 dager med ekte data.

Det er ingen oppskrift, og spillere blir gode på mange forskjellige måter. Men når man får et så nært innblikk i ett konkret eksempel, er det verdt å bruke litt tid på.

Hele artikkelen er åpen og ligger her: The fine line between deliberate play and deliberate practice within talent development in grassroots football

Vi sees på økt!

Danny og Kim-David

Fotballprogresjon Norge

Hilsen