Å se fotball er også trening

Det er Erling Haaland om Zlatan Ibrahimović. Verdens beste spiss satt altså som guttunge på Bryne og studerte bevegelsene til forbildet sitt.

Akkurat nå ruller VM over alle skjermer, og mange spillere ser mer fotball i disse ukene enn i resten av året til sammen.

De timene er mer verdifulle enn man tror.

I denne utgaven deler vi hvordan eksperter og proffer studerer spillet, og hva vi kan lære fra det.

Sofatimene teller

Spilleforståelse bygges av situasjoner hjernen har sett før. En back som går på overlapp, en spiss som stikker i rommet bak, en midtbanespiller som vender opp og setter fart fordi han har rom foran seg.

Jo flere kamper man har sett, jo raskere kjenner man igjen situasjonene når de dukker opp i egen kamp.

Derfor forteller mange proffer den samme historien om oppveksten: fotball på TV-en og høydepunkter på YouTube.

Å se fotball trener hodet, også ubevisst. Selve utførelsen trenes fortsatt med beina, men det er kombinasjonen som etter hvert får spillet til å gå saktere i hodet, selv når tempoet på banen øker.

De som ser fotball på jobb, ser ikke på ballen

En speider som følger en ung spiller, bruker nesten ikke tid på ballen. I løpet av 90 minutter har én spiller ballen i to til tre minutter. Nesten alt en speider trenger å vite, skjer i de andre 87.

I proffklubbene jobber spillerne selv på samme måte. De ser klipp av egne kamper hver uke, og de beste studerer i tillegg spillere i sin egen posisjon for å se hvordan de løser de samme situasjonene.

Frank Lampard fikk den treningen tidligere enn de fleste. Faren hans satt på tribunen i ungdomskampene og ropte det samme ordet hver gang: «Pictures!» Han ville at sønnen skulle ha et bilde i hodet av alt rundt seg før ballen kom. Mange år senere ble det målt at Lampard så seg rundt oftere før mottak enn nesten alle andre i Premier League.

Den vanen kan bygges hjemmefra. VM gir en perfekt anledning.

Tre måter å se en VM-kamp på

*Den første* måten kjenner alle: følg ballen, heng med kommentatoren, kos deg med kampen. Den teller fortsatt, og for de yngste er den mer enn nok.

*Den andre* er speiderens måte: velg én spiller i din egen posisjon, og følg bare han i ti minutter.

Hva gjør spilleren når laget har ballen, men selv ikke er involvert? Hvor ofte ser han seg rundt før ballen kommer? Hvordan beveger han seg? Hva gjør han med ballen som jeg kan lære av?

*Den tredje* er for de ekstra ivrige: Pause bildet rett før en spiller får ballen, og gjett. Hvem er ledig? Hvilken side er åpen? Hva ville du gjort? Spill videre og se hva som skjedde.

Xavi beskrev det å lese spillet slik som å spille PlayStation, og med en pauseknapp på fjernkontrollen kan hvem som helst øve på det samme.

Et søketips til den tredje måten: skriv inn en spillers navn og «vs» pluss et lag på YouTube, for eksempel «Ødegaard vs Chelsea». Da får du alle involveringene til én spiller i én bestemt kamp, samlet på rundt ti minutter, inkludert alt som aldri når høydepunktene.

Hva kan du gjøre?

Står kampene på hjemme, er det viktigste allerede gjort. Vil dere bygge videre på det:

• Spør heller enn å forklare. «Hva så du der?» og «Hvorfor tror du han løp dit?» får spilleren til å tenke selv.
• Gi maks én oppgave per kamp, og bare hvis spilleren har lyst.
• Stopp mens det er gøy. Ti fokuserte minutter gir mer enn en hel kamp som føles som skole.
• Ta med én ting fra kampen ut på neste økt eller ut på løkka.

Ukens utfordring: VM-blikket

Velg favorittspilleren din i én VM-kamp denne uka, og følg bare han i ti minutter.

Hva gjør spilleren når laget har ballen, men selv ikke er involvert?

Hvor ofte ser han seg rundt før ballen kommer?

Hvordan beveger han seg?

Hva gjør han med ballen som jeg kan lære av?

Ti minutter. Én spiller. Prøv.

Vi sees på økt!

Hilsen

Danny og Kim-David

Fotballprogresjon Norge

PS - Kjenner du en forelder eller to som kan ha nytte av disse nyhetsbrevene? Send dem gjerne [denne lenken](https://fotballprogresjon.no/nyhetsbrev). Den går til den splitter nye siden vår, der alle utgavene publiseres og ligger samlet.